Vores Hunde fortid har vært litt uheldig.
Når jeg møtte hans, hadde vi Casper.
Han var en deilig hund, men med litt adfærdsproblemer. men vi hadde det godt som familie. Helt indtil jeg ble gravid med JK, hvor han ble ille sjalu, og aggressiv mot meg. En kveld vi satt i sofaen prøvde han plutslig å bite meg og knurra noe veldig, dagen etter valgte vi og avlive ham.. det var ikke så mye annet å gjøre.
Da JK var ca ½ år, kjøpte vi Rasmus, en 3 år gammel dax. Han var så snill og velopdratt, skikkelig deilig hund. Men rett etter JK hadde blitt ca 2 år, begynte han å bli litt sær, og knurra mye etter meg og JK. så fikk vi bølle, også ble han helt deppa, og litt agresiv. Vi kom frem til at han ikke trivdes, og ville prøve og omplassere ham, da vi ikke turde ta sjangsen hvis han skulle bite JK. En gammel kos dame kjøpte ham. Men desværre ringte hun et par måneder etter og fortalte at Rasmus var dø, da han hadde fått 4 diskusprolapser, og de var nødt til å avlive ham. Så det var nok det som hadde plaget ham den gangen hos oss også. Og gud som vi savner ham.
Ja, vi hadde jo også en Bølle hund... en blanding af schæfer og Shar pei, som jeg forbarmet meg over, da noen venner av oss hadde tatt ham med hjem, fra et sted hvor de hadde masse hunder, og de ikke hadde det godt. Men de ville egentlig ikke ha hund, så vi kjøpte ham av dem. Jeg var helt forelska. Jeg var jo sykemeldt, og hadde masse tid til å trene ham. og han var så lærenem, og flink til alt. Bortsett fra å være hjemme alene. Han hadde et tett forhold til meg, og gikk i panik angst hvis jeg gikk fra ham. Han sikla over alt, og løb hvileløst rundt i huset. Men vi trena og trena, og ingen ting hjalp. Etter jeg fikk Johan ble det for mye for meg at jeg ikke kunne dra noen steder uten å komme hjem til ødelagt hus. Så vi fant et nytt hjem til ham, hvor han kunne bo på landet og aldrig være lukket inne. For man KUNNE ikke lukke ham inde. Han låste til og med dører opp for å komme ut. Dyrlegen sa han hadde klaustrofobi. MEn men... han er den beste hunden jeg noen gang har hatt, og jeg savner ham hver eneste dag.
Men nå vil vi altså ha hund igjen. og vi håper da det går uten problemer. vi er godt nok litt lei oss for at vi har en sånn kjedlig hunde fortid.
Men nå går min drøm i opfyldelse og vi skal ha en ekte Shar pei hvalp. Hun heter Aya og er 14 uker. Jeg har titta på hende siden hun ble satt til salg for lenge siden, men nå er hun det siste i kullet som ikke er blitt solgt, og siden shar pei'er ikke vokser på trær er vi nødt til å slå til nå. Jeg gleder meg veldig til å hente hende på fredag. JIPPI JIPPI
